Tidens sár vil ei leges re fremfor alt I kamp med sjel, med styrke og hat Et knos som regjerer Tar over sinnets makt Bak skygger lurer helhet og tap
Vidder falt i táke Kalde like pá frossen mark Menn viker d¯dens kraft I en tid, fylt av sjelens under
Blod of tárer f¯lger Natten En frykt som gjemmes bort Bak ett sl¯r, gudsforlatt i svart
Sverdarmer svinges Og stolthet far váre forfedres rot Vi sverget, at mot i en feid skal ei svikte ditt egenmanns blod Forbli da heller sjelel¯s!
D¯d, Tomhet og Svik.. ..Blir senket som stál Menn krever slaget Menn knuser tro Ja, Menn krever d¯den d¯den og fallet for kristenmannsblod
Hedensk vi alltid vil seire Og Hedensk vi alltid vil tro Symbolet vil bà res for styrke Styrken som overgár alt.
Vi har tapt horder til fiendes blot Men nár vi stár samlet fortelles det av egenhendig visdom at; Den som intet váger, intet vinner.
Balder's tegn sár h¯yt En ny à ra vil stige Det har blitt fortalt som i ett eldre sagn Med feighet skal feighet forvises
