I dette savn dine øyne når meg Du ser meg gjennom lys og dimmet mørke Slik en endeløs reise fra min sjels uendelighet Vil dette bli en reise fjernt hinsides alt liv ? Ingen tegn meg skjenkes men fortsatt leder du meg Jeg faller, vil ikke be Til sist, i uvisshet legger du meg ned på dysterhetens sletter Mine øyne vil aldri være blindet igjen Han faller, uten tale I hans taushet lar jeg ham synke ned på de å så dystre sletter I hans sjel, en fred Talte trolldoms ord slynges hen til dybdene ved dette ensomhetens øyeblikk
